Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.
Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.
Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
Litt om sammenhengen mellom dvergveksten, skiveforkalkninger og prolaps, samt litt om arvbarhet.
Dachs’en har en arvelig medfødt skjelettsykdom som blir kalt Chondrodystrofisk dvergvekst (Hund, avl og helse 1991) Dette er årsaken til at den ser ut som den gjør, med lang kropp og korte ben.
Man har lenge visst at hunder med denne dvergveksten er mer utsatt for den typen prolaps hvor masse fra den fibrøse ringen siver ut. Øyvind Stigen skriver i Hund, avl og helse (1991) at denne prolaps formen beregnes til å opptre hos 19% av dachshundene. Det betyr at ca 1 av 5 hunder må regne med å få et slikt, større eller mindre, prolaps i løpet av livet.
Sammenhengen mellom degenererede/forkalkede skiver i ryggen og prolaps har vært kjent helt siden 1952-53 Hansen og Hoerlein. Det er også gjort nyere studier omkring denne problematikken.Vibeke Frøkjær Jensen (2000) har vist at det er en meget høy grad av arvelighet i forhold til forkalkninger hos Dachshund ved 2 års alder. Sarah Beck (2006) har videre gjennomført et oppfølgende studie på hundene i Vibeke Frøkjærs prosjekt. I dette studiet bekreftes sammenhengen mellom skiveforkalkninger/ degenerering i rygg hos dachsen ved 2 års alderen, og prolaps som oppstår senere i livet. Hundene med mange forkalkninger viser seg å være atskillig mer utsatt for prolaps enn hunder med få eller ingen. Avkom etter foreldre med skiveforkalkninger vil statistisk sett, få atskillig flere tilsvarende forkalkninger enn avkom etter forkalkningsfrie foreldre.
Rundt 80% av de Danske Dachshundene har skiveforkalkinger i ryggen, men hvor mange forkalkninger den enkelte hund har er svært varierende. (Dansk Gravhundeklubs liste på nett). Ut fra de foreløpige resultatene fra Øyvind Stigens prosjekt, kan det se ut til at Norge kommer bedre ut i forhold til gjennomsnittlig antall forkalkninger pr hund (Se Norske Dachshundklubbers forbund på nett). Ønsker du å vite hvor mange forkalkninger din hund har i ryggen, kan du bestille time til ryggrøntgen. Dette får du gjort bl.a. ved veterinærhøyskolen i Oslo.
Jeg har ennå ikke, i skrivende stund, hatt synlig prolaps på noen av hundene fra mitt oppdrett... Evnt. usynlige vet jeg ingen ting om. Med bakgrunn i dette jeg har skrevet, regner jeg med at det kun er et tidsspørsmål før det oppstår synlig prolaps hos noen av dem. Mitt første kull er pr dato, ikke mer enn 4 1/2 år gamle. Prolaps som følger den Chondrodystrofiske dvergveksten, oppstår som oftest når hunden er mellom 4 og 6 år.
Hvordan ser du at hunden har fått prolaps?
Denne typen prolaps som er beskrevet ovenfor, rammer hunden over kort tid. Det vil si timer eller få dager. Symptomene er altså akutte. Symptomene kan variere fra lettere ryggsmerter og ustøhet til fullstendig lammelse (Øyvind Stigen)
Ved prolaps i nakkeområdet, bruker hunden å få sterke nakkesmerter, bevege seg med stivt gange, senket hode og vil helst ikke røre nakken. Ved prolaps i overgangen bryst/lend, vil hunden som regel krumme ryggen. Den vil ikke hoppe eller springe, og den reagerer gjerne med smerte ved berøring av rygg (Ole Trykman og Susanne Åkerblom). Ved lettere prolaps kan det hende du bare merker at hunden kvier seg for å hoppe opp i sofaen. Ved alvorligere prolaps i bryst/lend området, vil den enten bli sjanglete og ustø eller helt lam i bakparten.
Hva kan du som Dachshundeier gjøre for å forebygge at din hund skal få problemer?
Her gjelder mye av det samme som hos oss mennesker, unngå overvekt og sørg for jevn, sunn og riktig mosjon! Det har vært en del snakk om dachsen bør få gå i trapper. I forhold til dette er det gjort studier som viser at moderat frigåing i trapper hos de fleste Dachshunder, virker forebyggende i forhold til prolaps. Men for de hundene som har sterke forkalkninger er trappegåing allikevel en risiko (Back talk, 2001).
Dette tegner i retning av at hvis du ryggrøntgen hunden din mellom 2 og 3 1/2 års alder, så vil du vite noe mer om hvordan du faktisk bør trimme din hund. Etter 4 år har det ikke lenger så mye hensikt å røntge. Grunnen til dette er at forkalkningene hos de mest utsatte hunden vil reduseres eller forsvinne helt. Det er disse samme hundene som er mest utsatt for alvorlig prolaps. Derfor er det viktig at du eventuelt røntgen før disse synlige symptomene reduseres eller blir helt borte .
Hva bør du gjøre hvis hunden har fått prolaps?
Du må først og fremst kontakte dyrlegen og holde hunden i ro til dyrlegen sier noe annet. Behandlingen ved skiveprolaps er hovedsakelig medisinsk eller kirurgisk.(Øyvind Stigen) Det blir også anbefalt strengt burleie i 14 dagers tid for å forebygge at mer masse skal sive ut og forverre tilstanden. Det kan i så fall føre til store skader på nervene som løper gjennom ryggraden.
Etter burleieperioden skal hunden trenes forsiktig opp igjen.
Hva kan vi oppdrettere gjøre?
For noen år tilbake, satte Norske Dachshundklubbers Forbund i gang et prøveprosjekt i samarbeid med Øyvind Stigen. Et høyst prisverdig initiativ. Dessverre har prosjektet ”gått litt tregt”. Det har vært litt vanskelig å få nok oppdrettere til å røntge hundene sine og dermed har det ønskede antall ryggrøntgede hunder til prosjektet latt vente på seg. Mitt inntrykk er at denne "vegringen" skyldes en del usikkerhet og ambivalensen i miljøet. Noe jeg tror kan være i ferd med å endre seg.
Vibeke Frøkjær Jensens prosjekt med Sarah beck follow-up studie bekrefter igjen sammenhengen mellom skiveforkalkninger og prolaps i ryggen på dachsen. Vi vet at problemene er arvelig og at vi antakelig kan begrense problemene ved avlstiltak.
Hva gjør vi videre?
De mest ivrige vil kanskje foreslå at vi, bare avler på de 20 % av hundene som ikke har forkalkninger i ryggen (- eller noe høyere prosentandel, som det ser ut til at vi har i Norge). De som driver med avl vet at dette ikke er noen god løsning. Da vil avls populasjonen bli såpass begrenset at hundene kan bli i for nær slekt med hverandre. I slike situasjoner oppstår det lett nye store problemer. Det gjelder å ”holde tunga beint i munnen”. Astrid Indrebø skriver i bl.a (Genetik, avl og oppdrett) at en bør bruke den beste halvdelen av populasjonen i avl. I.o.m at dachsen består av så mye mer enn en rygg, kunne vi f.eks. konsentrere oss om den 70%-75% andelen av hundene med færrest skiveforkalkninger i ryggen. Hadde vi satt i gang et landsomfattende avlsprogram hvor vi utelukker de 25%-30% med flest slike forkalkninger, så vil dette allerede etter et par generasjoner, kunne gi landet en sterkere og sunnere Dachshund rase. Da ville vi ligge tett opp til danskenes tiltak i forhold til problematikken.
Danskene er allerede i gang med (etter mitt syn) et fornuftig og nøkternt program i forhold til ryggproblemene. Svenskene har også vært aktive og satt igang et alternativt opplegg. Jeg ser ingen grunn til at vi her i Norge skal sitte på gjerdet og vente på hva våre naboland får ut av dette. Dette gjelder våre hunder. Jeg kunne tenkt meg, som også andre har foreslått, at vi følger i danskenes fotspor.
Jeg er overbevist om at de aller fleste av oss oppdrettere gjør så godt vi kan på hvert vårt vis. I forhold til disse utfordringene er vi avhengig av å stå sammen og hjelpe hverandre.
Så gjenstår spørsmålene: Er vi norske oppdrettere nå blitt ”modne” til å ta fatt i problemet, og røntge våre hunder som skal brukes i avl? Er vi norske oppdrettere villige til å gå sammen om avlstiltak med et felles mål for øye, - å skaffe neste generasjon dachshunder et bedre "ryggliv" ?
Til slutt et lite utdrag fra Vibeke Frøkjær Jensen's svar til et læserbrev ) ("Gravhunden" Januar 2003):
"... -Vi VED, at forkalkninger er et fuldstændigt sikkert tegn på, at disken er meget nedbrudt, og at der dermed er stor risiko for udvikling af diskprolaps.
-Vi VED, at der kan forekomme diskprolaps, uden at hunden bliver lammet - og at mange diskusprolapser derfor bliver overset (f.eks. hvis prolapsen sidder i de aller bagerste lændehvivler).
-Vi VED, at risikoen, for at hunden bliver lammet, er meget stor, hvis prolapsen sker i området mellem tiende brysthvirvel og fjerde lændehvirvel.
-Vi VED, at jo flere disk, der er nedbrudt, og jo mere nedbrudt den enkelte disk er, desto større er risikoen for diskprolaps
-Vi VED at antallet af forkalkninger er arveligt..."
Dachs’en har en arvelig medfødt skjelettsykdom som blir kalt Chondrodystrofisk dvergvekst (Hund, avl og helse 1991) Dette er årsaken til at den ser ut som den gjør, med lang kropp og korte ben.
Man har lenge visst at hunder med denne dvergveksten er mer utsatt for den typen prolaps hvor masse fra den fibrøse ringen siver ut. Øyvind Stigen skriver i Hund, avl og helse (1991) at denne prolaps formen beregnes til å opptre hos 19% av dachshundene. Det betyr at ca 1 av 5 hunder må regne med å få et slikt, større eller mindre, prolaps i løpet av livet.
Sammenhengen mellom degenererede/forkalkede skiver i ryggen og prolaps har vært kjent helt siden 1952-53 Hansen og Hoerlein. Det er også gjort nyere studier omkring denne problematikken.Vibeke Frøkjær Jensen (2000) har vist at det er en meget høy grad av arvelighet i forhold til forkalkninger hos Dachshund ved 2 års alder. Sarah Beck (2006) har videre gjennomført et oppfølgende studie på hundene i Vibeke Frøkjærs prosjekt. I dette studiet bekreftes sammenhengen mellom skiveforkalkninger/ degenerering i rygg hos dachsen ved 2 års alderen, og prolaps som oppstår senere i livet. Hundene med mange forkalkninger viser seg å være atskillig mer utsatt for prolaps enn hunder med få eller ingen. Avkom etter foreldre med skiveforkalkninger vil statistisk sett, få atskillig flere tilsvarende forkalkninger enn avkom etter forkalkningsfrie foreldre.
Rundt 80% av de Danske Dachshundene har skiveforkalkinger i ryggen, men hvor mange forkalkninger den enkelte hund har er svært varierende. (Dansk Gravhundeklubs liste på nett). Ut fra de foreløpige resultatene fra Øyvind Stigens prosjekt, kan det se ut til at Norge kommer bedre ut i forhold til gjennomsnittlig antall forkalkninger pr hund (Se Norske Dachshundklubbers forbund på nett). Ønsker du å vite hvor mange forkalkninger din hund har i ryggen, kan du bestille time til ryggrøntgen. Dette får du gjort bl.a. ved veterinærhøyskolen i Oslo.
Jeg har ennå ikke, i skrivende stund, hatt synlig prolaps på noen av hundene fra mitt oppdrett... Evnt. usynlige vet jeg ingen ting om. Med bakgrunn i dette jeg har skrevet, regner jeg med at det kun er et tidsspørsmål før det oppstår synlig prolaps hos noen av dem. Mitt første kull er pr dato, ikke mer enn 4 1/2 år gamle. Prolaps som følger den Chondrodystrofiske dvergveksten, oppstår som oftest når hunden er mellom 4 og 6 år.
Hvordan ser du at hunden har fått prolaps?
Denne typen prolaps som er beskrevet ovenfor, rammer hunden over kort tid. Det vil si timer eller få dager. Symptomene er altså akutte. Symptomene kan variere fra lettere ryggsmerter og ustøhet til fullstendig lammelse (Øyvind Stigen)
Ved prolaps i nakkeområdet, bruker hunden å få sterke nakkesmerter, bevege seg med stivt gange, senket hode og vil helst ikke røre nakken. Ved prolaps i overgangen bryst/lend, vil hunden som regel krumme ryggen. Den vil ikke hoppe eller springe, og den reagerer gjerne med smerte ved berøring av rygg (Ole Trykman og Susanne Åkerblom). Ved lettere prolaps kan det hende du bare merker at hunden kvier seg for å hoppe opp i sofaen. Ved alvorligere prolaps i bryst/lend området, vil den enten bli sjanglete og ustø eller helt lam i bakparten.
Hva kan du som Dachshundeier gjøre for å forebygge at din hund skal få problemer?
Her gjelder mye av det samme som hos oss mennesker, unngå overvekt og sørg for jevn, sunn og riktig mosjon! Det har vært en del snakk om dachsen bør få gå i trapper. I forhold til dette er det gjort studier som viser at moderat frigåing i trapper hos de fleste Dachshunder, virker forebyggende i forhold til prolaps. Men for de hundene som har sterke forkalkninger er trappegåing allikevel en risiko (Back talk, 2001).
Dette tegner i retning av at hvis du ryggrøntgen hunden din mellom 2 og 3 1/2 års alder, så vil du vite noe mer om hvordan du faktisk bør trimme din hund. Etter 4 år har det ikke lenger så mye hensikt å røntge. Grunnen til dette er at forkalkningene hos de mest utsatte hunden vil reduseres eller forsvinne helt. Det er disse samme hundene som er mest utsatt for alvorlig prolaps. Derfor er det viktig at du eventuelt røntgen før disse synlige symptomene reduseres eller blir helt borte .
Hva bør du gjøre hvis hunden har fått prolaps?
Du må først og fremst kontakte dyrlegen og holde hunden i ro til dyrlegen sier noe annet. Behandlingen ved skiveprolaps er hovedsakelig medisinsk eller kirurgisk.(Øyvind Stigen) Det blir også anbefalt strengt burleie i 14 dagers tid for å forebygge at mer masse skal sive ut og forverre tilstanden. Det kan i så fall føre til store skader på nervene som løper gjennom ryggraden.
Etter burleieperioden skal hunden trenes forsiktig opp igjen.
Hva kan vi oppdrettere gjøre?
For noen år tilbake, satte Norske Dachshundklubbers Forbund i gang et prøveprosjekt i samarbeid med Øyvind Stigen. Et høyst prisverdig initiativ. Dessverre har prosjektet ”gått litt tregt”. Det har vært litt vanskelig å få nok oppdrettere til å røntge hundene sine og dermed har det ønskede antall ryggrøntgede hunder til prosjektet latt vente på seg. Mitt inntrykk er at denne "vegringen" skyldes en del usikkerhet og ambivalensen i miljøet. Noe jeg tror kan være i ferd med å endre seg.
Vibeke Frøkjær Jensens prosjekt med Sarah beck follow-up studie bekrefter igjen sammenhengen mellom skiveforkalkninger og prolaps i ryggen på dachsen. Vi vet at problemene er arvelig og at vi antakelig kan begrense problemene ved avlstiltak.
Hva gjør vi videre?
De mest ivrige vil kanskje foreslå at vi, bare avler på de 20 % av hundene som ikke har forkalkninger i ryggen (- eller noe høyere prosentandel, som det ser ut til at vi har i Norge). De som driver med avl vet at dette ikke er noen god løsning. Da vil avls populasjonen bli såpass begrenset at hundene kan bli i for nær slekt med hverandre. I slike situasjoner oppstår det lett nye store problemer. Det gjelder å ”holde tunga beint i munnen”. Astrid Indrebø skriver i bl.a (Genetik, avl og oppdrett) at en bør bruke den beste halvdelen av populasjonen i avl. I.o.m at dachsen består av så mye mer enn en rygg, kunne vi f.eks. konsentrere oss om den 70%-75% andelen av hundene med færrest skiveforkalkninger i ryggen. Hadde vi satt i gang et landsomfattende avlsprogram hvor vi utelukker de 25%-30% med flest slike forkalkninger, så vil dette allerede etter et par generasjoner, kunne gi landet en sterkere og sunnere Dachshund rase. Da ville vi ligge tett opp til danskenes tiltak i forhold til problematikken.
Danskene er allerede i gang med (etter mitt syn) et fornuftig og nøkternt program i forhold til ryggproblemene. Svenskene har også vært aktive og satt igang et alternativt opplegg. Jeg ser ingen grunn til at vi her i Norge skal sitte på gjerdet og vente på hva våre naboland får ut av dette. Dette gjelder våre hunder. Jeg kunne tenkt meg, som også andre har foreslått, at vi følger i danskenes fotspor.
Jeg er overbevist om at de aller fleste av oss oppdrettere gjør så godt vi kan på hvert vårt vis. I forhold til disse utfordringene er vi avhengig av å stå sammen og hjelpe hverandre.
Så gjenstår spørsmålene: Er vi norske oppdrettere nå blitt ”modne” til å ta fatt i problemet, og røntge våre hunder som skal brukes i avl? Er vi norske oppdrettere villige til å gå sammen om avlstiltak med et felles mål for øye, - å skaffe neste generasjon dachshunder et bedre "ryggliv" ?
Til slutt et lite utdrag fra Vibeke Frøkjær Jensen's svar til et læserbrev ) ("Gravhunden" Januar 2003):
"... -Vi VED, at forkalkninger er et fuldstændigt sikkert tegn på, at disken er meget nedbrudt, og at der dermed er stor risiko for udvikling af diskprolaps.
-Vi VED, at der kan forekomme diskprolaps, uden at hunden bliver lammet - og at mange diskusprolapser derfor bliver overset (f.eks. hvis prolapsen sidder i de aller bagerste lændehvivler).
-Vi VED, at risikoen, for at hunden bliver lammet, er meget stor, hvis prolapsen sker i området mellem tiende brysthvirvel og fjerde lændehvirvel.
-Vi VED, at jo flere disk, der er nedbrudt, og jo mere nedbrudt den enkelte disk er, desto større er risikoen for diskprolaps
-Vi VED at antallet af forkalkninger er arveligt..."
HTML versjon av min artikkel - For deg som har problemer med teksten:
Skiveprolaps hos Dachs
.
Har du problemer med at bildene forskyver seg i forhold til teksten?
Bruk alternativet (uten bilder)nederst på siden
Bruk alternativet (uten bilder)nederst på siden
Hva kan vi oppdrettere gjøre?
Kilder:
- Hva kan du gjøre hvis hunden har fått prolaps?
Til slutt et lite utdrag fra Vibeke Frøkjær Jensen's svar til et læserbrev
("Gravhunden" Januar 2003):
*
Nytt i 2008:
Øyvind Stigens prosjektet, med i alt 102 hunder i utvalget, er nå i havn. I denne undersøkelsen har 64% av hundene forkalkninger i rygg. 68% av langhårs Dverg/Kanin (utvalget er her 22 hunder) NDF har sendt anbefalinger til NKK's Sunnhetsutvalg med forslag om å følge de andre nordiske landenes strategi og lage en avlsindeks felles for nordiske land
Nytt i 2008:
Øyvind Stigens prosjektet, med i alt 102 hunder i utvalget, er nå i havn. I denne undersøkelsen har 64% av hundene forkalkninger i rygg. 68% av langhårs Dverg/Kanin (utvalget er her 22 hunder) NDF har sendt anbefalinger til NKK's Sunnhetsutvalg med forslag om å følge de andre nordiske landenes strategi og lage en avlsindeks felles for nordiske land
Hvordan ser du at hunden har fått prolaps?
-Genetik, avl og oppdrett,
red. Astrid Indrebø, Norsk kennel Klub, 1999
-Hund, Avl og helse,
Smådyrpraktiserende veterinærers forening, Terje Fjell, Øyvind Stigen, 1991.
- Back talk, European and American studies of intervertebral disc disease, DCA Newsletter, December, 2001
-Diskdegeneration och Diskbråck. Av Vet.Ole Frykman och Vet.Susanne Åkerblom, www.taxklubben.org
-"Gravhunden" Januar 2003, Vibeke Frøkjær Jensen's svar til Hanne V. Frederiksen's læserbrev
-"Gravhunden" 6-2006, Gitte Mølkjær jensen, Endnu et skridt fremad. Nyt dyrlægespeciale bekræfter Vibeke Frøkjær Jensens resultater og dermed også grundlaget for
Dansk Gravhundeklubs Rygprogram.
-Disk-degenerasjon hos gravhund. Et klinisk. Radiologisk follow-up studie,
Sarah Beck, 2006, Forlag: Den Kgl. Veterinær- og Landbohøjskole, Institut for Mindre Husdyrs Sygdomme, Røntgen, Veterinært speciale 27 ECTS points
-Hansen H. J., 1952: A pathological-anatomical study on disc degeneration in the dog.
-Hoerlein B. F. 1953: intervertebral disc protrusion in the dog. I: Incidence and pathologic lesions.)
red. Astrid Indrebø, Norsk kennel Klub, 1999
-Hund, Avl og helse,
Smådyrpraktiserende veterinærers forening, Terje Fjell, Øyvind Stigen, 1991.
- Back talk, European and American studies of intervertebral disc disease, DCA Newsletter, December, 2001
-Diskdegeneration och Diskbråck. Av Vet.Ole Frykman och Vet.Susanne Åkerblom, www.taxklubben.org
-"Gravhunden" Januar 2003, Vibeke Frøkjær Jensen's svar til Hanne V. Frederiksen's læserbrev
-"Gravhunden" 6-2006, Gitte Mølkjær jensen, Endnu et skridt fremad. Nyt dyrlægespeciale bekræfter Vibeke Frøkjær Jensens resultater og dermed også grundlaget for
Dansk Gravhundeklubs Rygprogram.
-Disk-degenerasjon hos gravhund. Et klinisk. Radiologisk follow-up studie,
Sarah Beck, 2006, Forlag: Den Kgl. Veterinær- og Landbohøjskole, Institut for Mindre Husdyrs Sygdomme, Røntgen, Veterinært speciale 27 ECTS points
-Hansen H. J., 1952: A pathological-anatomical study on disc degeneration in the dog.
-Hoerlein B. F. 1953: intervertebral disc protrusion in the dog. I: Incidence and pathologic lesions.)
Bildet er
manipulert.
manipulert.
Litt om sammenhengen mellom dvergveksten, skiveforkalkninger og prolaps, samt litt om arvbarhet.
Skrevet av Signe Aarskog, Potefaret kennel, 14.01.2008
- Litt om sammenhengen mellom dvergveksten, skiveforkalkninger og prolaps, samt litt om arvbarheten.
Artikkelens innhold:
Evnt. kopiering av tekst fra siden må skje i samarbeid med eier.
- Hvordan ser du at hunden har fått prolaps?
Hva bør du gjøre hvis hunden har fått prolaps?
-Vi VED, at forkalkninger er et fuldstændigt sikkert tegn på, at disken er meget nedbrudt, og at
der dermed er stor risiko for udvikling af diskprolaps.
-Vi VED, at der kan forekomme diskprolaps, uden at hunden bliver lammet - og at
mange diskusprolapser derfor bliver overset (f.eks. hvis prolapsen sidder i de aller bagerste
lændehvivler).
-Vi VED, at risikoen, for at hunden bliver lammet, er meget stor, hvis prolapsen sker i området
mellem tiende brysthvirvel og fjerde lændehvirvel.
-Vi VED, at jo flere disk, der er nedbrudt, og jo mere nedbrudt den enkelte disk er, desto større
er risikoen for diskprolaps
-Vi VED at antallet af forkalkninger er arveligt..."
der dermed er stor risiko for udvikling af diskprolaps.
-Vi VED, at der kan forekomme diskprolaps, uden at hunden bliver lammet - og at
mange diskusprolapser derfor bliver overset (f.eks. hvis prolapsen sidder i de aller bagerste
lændehvivler).
-Vi VED, at risikoen, for at hunden bliver lammet, er meget stor, hvis prolapsen sker i området
mellem tiende brysthvirvel og fjerde lændehvirvel.
-Vi VED, at jo flere disk, der er nedbrudt, og jo mere nedbrudt den enkelte disk er, desto større
er risikoen for diskprolaps
-Vi VED at antallet af forkalkninger er arveligt..."
- Hva kan du som Dachshund eier gjøre for å forebygge at din hund skal få problemer?
En takk til veterinær/forsker
Vibeke Frøkjær Jensen, som har
"korrektur"lest artikkelen for meg.
Vibeke Frøkjær Jensen, som har
"korrektur"lest artikkelen for meg.
AU..... ! !
Hva kan du som Dachshundeier gjøre for å forebygge at din hund skal få problemer?
Dachs’en har en arvelig medfødt skjelettsykdom som blir kalt Chondrodystrofisk dvergvekst (Hund, avl og helse 1991) Dette er årsaken til at den ser ut som den gjør, med lang kropp og korte ben.
Man har lenge visst at hunder med denne dvergveksten er mer utsatt for den typen prolaps hvor masse fra den fibrøse ringen siver ut. Øyvind Stigen skriver i Hund, avl og helse (1991) at denne prolaps formen beregnes til å opptre hos 19% av dachshundene. Det betyr at ca 1 av 5 hunder må regne med å få et slikt, større eller mindre, prolaps i løpet av livet. En god del av disse prolapsene blir antakelig aldri oppdaget av eier.
Sammenhengen mellom degenererede/forkalkede skiver i ryggen og prolaps har vært kjent helt siden 1952-53 (Hansen og Hoerlein). Danske Vibeke Frøkjær Jensen (2000) har gjort nyere studier omkring denne problematikken. Disse studiene har vist at det er en meget høy grad av arvelighet i forhold til forkalkninger hos Dachshund ved 2 års alder. Sarah Beck (2006 ) har videre gjennomført et oppfølgende studie på hundene i Vibeke Frøkjærs prosjekt. I dette studiet bekreftes sammenhengen mellom skiveforkalkninger/ degenerering i rygg hos dachsen ved 2 års alderen og prolaps som oppstår senere i livet. Hundene med mange forkalkninger viser seg å være atskillig mer utsatt for prolaps enn hunder med få eller ingen. Avkom etter foreldre med skiveforkalkninger vil statistisk sett, få atskillig flere tilsvarende forkalkninger enn avkom etter forkalkningsfrie foreldre. " Hundene med mange forkalkninger viser seg å være atskillig mer utsatt for prolaps enn hunder med få eller ingen. Avkom etter foreldre med skiveforkalkninger vil altså statistisk sett, få atskillig flere tilsvarende forkalkninger enn avkom etter forkalkningsfrie foreldre.
Rundt 80% av de Danske Dachshundene har skiveforkalkinger i ryggen, men hvor mange forkalkninger den enkelte hund har er svært varierende. (Dansk Gravhundeklubs liste på nett). Øyvind Stigens prosjekt tyder på at prosentandelen ligger noe lavere her i Norge.
Ønsker du å vite hvor mange forkalkninger din hund har i ryggen, kan du bestille time til ryggrøntgen. Dette får du gjort bl.a. ved veterinærhøyskolen i Oslo.
Jeg har ennå ikke, i skrivende stund, hatt synlig prolaps på noen av hundene fra mitt oppdrett... Evnt. usynlige vet jeg ingen ting om. Med bakgrunn i dette jeg har skrevet, må jeg regne med at det er et tidsspørsmål før det kan oppstå synlig prolaps hos noen av dem. Prolaps som følger den Chondrodystrofiske dvergveksten, oppstår som oftest når hunden er mellom 4 og 6 år.
Denne typen prolaps som er beskrevet ovenfor, rammer hunden over kort tid. Det vil si timer eller få dager. Symptomene er altså akutte. Symptomene kan variere fra lettere ryggsmerter og ustøhet til fullstendig lammelse (Øyvind Stigen)
Ved prolaps i nakkeområdet, bruker hunden å få sterke nakkesmerter, bevege seg med stivt gange, senket hode og vil helst ikke røre nakken. Ved prolaps i overgangen bryst/lend, vil hunden som regel krumme ryggen. Den vil ikke hoppe eller springe, og den reagerer gjerne med smerte ved berøring av rygg (Ole Trykman og Susanne Åkerblom). Ved lettere prolaps kan det hende du bare merker at hunden kvier seg for å hoppe opp i sofaen. Ved alvorligere prolaps i bryst/lend området, vil den enten bli sjanglete og ustø eller helt lam i bakparten.
Her gjelder mye av det samme som hos oss mennesker, unngå overvekt og sørg for jevn, sunn og riktig mosjon!
Det har vært en del snakk om dachsen bør få gå i trapper. I forhold til dette er det gjort studier som viser at moderat frigåing i trapper hos de fleste Dachshunder, virker forebyggende i forhold til prolaps. Men for de hundene som har sterke forkalkninger er trappegåing allikevel en risiko (Back talk, 2001). For hunder med sterke forkalkninger kan det være greit å ha i bakhodet at en prøver å redusere støt på skiven. Ved støt, øker trykket og hinnen rundt den fibrøse ringen kan sprekke.
Dette tegner i retning av at hvis du ryggrøntgen hunden din mellom 2 og 3 1/2 års alder, så vil du vite noe mer om hvordan du faktisk bør trimme din hund. Etter 4 år har det ikke lenger så mye hensikt å røntge. Grunnen til dette er at forkalkningene hos de mest utsatte hunden vil reduseres eller forsvinne helt. Det er disse samme hundene som er mest utsatt for alvorlig prolaps. Derfor er det viktig at du eventuelt røntgen før disse synlige symptomene reduseres eller blir helt borte .
Du må først og fremst kontakte dyrlegen og holde hunden i ro til dyrlegen sier noe annet. Behandlingen ved skiveprolaps er hovedsakelig medisinsk eller kirurgisk.(Øyvind Stigen)
Det blir også anbefalt strengt burleie i 14 dagers tid for å forebygge at mer masse skal sive ut og forverre tilstanden. Det kan i så fall føre til store skader på nervene som løper gjennom ryggraden.
Etter burleieperioden skal hunden trenes forsiktig opp igjen.
I Norge har Dachshundklubben i samarbeid med Øyvind Stigen, gjennomført et prosjekt på tilsammen 102 hunder. I denne undersøkelsen har 64% av hundene forkalkninger i rygg. På Langhårs Dverg/Kanin er prosenten på 68 (utvalget er her kun 22 hunder) Prosjektet gikk over mange år da det tok tid å få ønsket antall hunder røntget.
Vibeke Frøkjær Jensens prosjekt med Sarah beck follow-up studie bekrefter igjen sammenhengen mellom skiveforkalkninger og prolaps i ryggen på dachsen. Vi vet at problemene er arvelig og at vi antakelig kan begrense problemene ved avlstiltak.
Hva gjør vi videre?
De mest ivrige vil kanskje foreslå at vi, bare avler på de 20 % av hundene som ikke har forkalkninger i ryggen (- eller noe høyere prosentandel, som det ser ut til at vi har i Norge). De som driver med avl vet at dette ikke er noen god løsning. Da vil avls populasjonen bli såpass begrenset at hundene kan bli i for nær slekt med hverandre. I slike situasjoner oppstår det lett nye store problemer. Det gjelder å ”holde tunga beint i munnen”. Astrid Indrebø skriver i bl.a (Genetik, avl og oppdrett) at en bør bruke den beste halvdelen av populasjonen i avl. I.o.m at dachsen består av så mye mer enn en rygg, kunne vi f.eks. konsentrere oss om den 70%-75% andelen av hundene med færrest skiveforkalkninger i ryggen. Hadde vi satt i gang et landsomfattende avlsprogram hvor vi utelukker de 25%-30% med flest slike forkalkninger, så vil dette allerede etter et par generasjoner, kunne gi landet en sterkere og sunnere Dachshund rase. Da ville vi ligge tett opp til danskenes tiltak i forhold til problematikken.
Danskene er allerede i gang med (etter mitt syn) et fornuftig og nøkternt program i forhold til ryggproblemene. Svenskene har også vært aktive og satt igang et alternativt opplegg. Jeg ser ingen grunn til at vi her i Norge skal sitte på gjerdet og vente på hva våre naboland får ut av dette. Dette gjelder våre hunder. Jeg kunne tenkt meg, som også andre har foreslått, at vi følger i danskenes fotspor.
Jeg er overbevist om at de aller fleste av oss oppdrettere gjør så godt de kan på hvert sitt vis. I forhold til disse utfordringene er vi avhengig av å stå sammen og hjelpe hverandre.
Så gjenstår spørsmålene:
Er vi norske oppdrettere nå blitt ”modne” til å ta fatt i problemet, og røntge våre hunder som skal brukes i avl?
Er vi norske oppdrettere villige til å gå sammen om avlstiltak med et felles mål for øye, - å skaffe neste generasjon dachshunder et bedre "ryggliv" ?
Man har lenge visst at hunder med denne dvergveksten er mer utsatt for den typen prolaps hvor masse fra den fibrøse ringen siver ut. Øyvind Stigen skriver i Hund, avl og helse (1991) at denne prolaps formen beregnes til å opptre hos 19% av dachshundene. Det betyr at ca 1 av 5 hunder må regne med å få et slikt, større eller mindre, prolaps i løpet av livet. En god del av disse prolapsene blir antakelig aldri oppdaget av eier.
Sammenhengen mellom degenererede/forkalkede skiver i ryggen og prolaps har vært kjent helt siden 1952-53 (Hansen og Hoerlein). Danske Vibeke Frøkjær Jensen (2000) har gjort nyere studier omkring denne problematikken. Disse studiene har vist at det er en meget høy grad av arvelighet i forhold til forkalkninger hos Dachshund ved 2 års alder. Sarah Beck (2006 ) har videre gjennomført et oppfølgende studie på hundene i Vibeke Frøkjærs prosjekt. I dette studiet bekreftes sammenhengen mellom skiveforkalkninger/ degenerering i rygg hos dachsen ved 2 års alderen og prolaps som oppstår senere i livet. Hundene med mange forkalkninger viser seg å være atskillig mer utsatt for prolaps enn hunder med få eller ingen. Avkom etter foreldre med skiveforkalkninger vil statistisk sett, få atskillig flere tilsvarende forkalkninger enn avkom etter forkalkningsfrie foreldre. " Hundene med mange forkalkninger viser seg å være atskillig mer utsatt for prolaps enn hunder med få eller ingen. Avkom etter foreldre med skiveforkalkninger vil altså statistisk sett, få atskillig flere tilsvarende forkalkninger enn avkom etter forkalkningsfrie foreldre.
Rundt 80% av de Danske Dachshundene har skiveforkalkinger i ryggen, men hvor mange forkalkninger den enkelte hund har er svært varierende. (Dansk Gravhundeklubs liste på nett). Øyvind Stigens prosjekt tyder på at prosentandelen ligger noe lavere her i Norge.
Ønsker du å vite hvor mange forkalkninger din hund har i ryggen, kan du bestille time til ryggrøntgen. Dette får du gjort bl.a. ved veterinærhøyskolen i Oslo.
Jeg har ennå ikke, i skrivende stund, hatt synlig prolaps på noen av hundene fra mitt oppdrett... Evnt. usynlige vet jeg ingen ting om. Med bakgrunn i dette jeg har skrevet, må jeg regne med at det er et tidsspørsmål før det kan oppstå synlig prolaps hos noen av dem. Prolaps som følger den Chondrodystrofiske dvergveksten, oppstår som oftest når hunden er mellom 4 og 6 år.
Denne typen prolaps som er beskrevet ovenfor, rammer hunden over kort tid. Det vil si timer eller få dager. Symptomene er altså akutte. Symptomene kan variere fra lettere ryggsmerter og ustøhet til fullstendig lammelse (Øyvind Stigen)
Ved prolaps i nakkeområdet, bruker hunden å få sterke nakkesmerter, bevege seg med stivt gange, senket hode og vil helst ikke røre nakken. Ved prolaps i overgangen bryst/lend, vil hunden som regel krumme ryggen. Den vil ikke hoppe eller springe, og den reagerer gjerne med smerte ved berøring av rygg (Ole Trykman og Susanne Åkerblom). Ved lettere prolaps kan det hende du bare merker at hunden kvier seg for å hoppe opp i sofaen. Ved alvorligere prolaps i bryst/lend området, vil den enten bli sjanglete og ustø eller helt lam i bakparten.
Her gjelder mye av det samme som hos oss mennesker, unngå overvekt og sørg for jevn, sunn og riktig mosjon!
Det har vært en del snakk om dachsen bør få gå i trapper. I forhold til dette er det gjort studier som viser at moderat frigåing i trapper hos de fleste Dachshunder, virker forebyggende i forhold til prolaps. Men for de hundene som har sterke forkalkninger er trappegåing allikevel en risiko (Back talk, 2001). For hunder med sterke forkalkninger kan det være greit å ha i bakhodet at en prøver å redusere støt på skiven. Ved støt, øker trykket og hinnen rundt den fibrøse ringen kan sprekke.
Dette tegner i retning av at hvis du ryggrøntgen hunden din mellom 2 og 3 1/2 års alder, så vil du vite noe mer om hvordan du faktisk bør trimme din hund. Etter 4 år har det ikke lenger så mye hensikt å røntge. Grunnen til dette er at forkalkningene hos de mest utsatte hunden vil reduseres eller forsvinne helt. Det er disse samme hundene som er mest utsatt for alvorlig prolaps. Derfor er det viktig at du eventuelt røntgen før disse synlige symptomene reduseres eller blir helt borte .
Du må først og fremst kontakte dyrlegen og holde hunden i ro til dyrlegen sier noe annet. Behandlingen ved skiveprolaps er hovedsakelig medisinsk eller kirurgisk.(Øyvind Stigen)
Det blir også anbefalt strengt burleie i 14 dagers tid for å forebygge at mer masse skal sive ut og forverre tilstanden. Det kan i så fall føre til store skader på nervene som løper gjennom ryggraden.
Etter burleieperioden skal hunden trenes forsiktig opp igjen.
I Norge har Dachshundklubben i samarbeid med Øyvind Stigen, gjennomført et prosjekt på tilsammen 102 hunder. I denne undersøkelsen har 64% av hundene forkalkninger i rygg. På Langhårs Dverg/Kanin er prosenten på 68 (utvalget er her kun 22 hunder) Prosjektet gikk over mange år da det tok tid å få ønsket antall hunder røntget.
Vibeke Frøkjær Jensens prosjekt med Sarah beck follow-up studie bekrefter igjen sammenhengen mellom skiveforkalkninger og prolaps i ryggen på dachsen. Vi vet at problemene er arvelig og at vi antakelig kan begrense problemene ved avlstiltak.
Hva gjør vi videre?
De mest ivrige vil kanskje foreslå at vi, bare avler på de 20 % av hundene som ikke har forkalkninger i ryggen (- eller noe høyere prosentandel, som det ser ut til at vi har i Norge). De som driver med avl vet at dette ikke er noen god løsning. Da vil avls populasjonen bli såpass begrenset at hundene kan bli i for nær slekt med hverandre. I slike situasjoner oppstår det lett nye store problemer. Det gjelder å ”holde tunga beint i munnen”. Astrid Indrebø skriver i bl.a (Genetik, avl og oppdrett) at en bør bruke den beste halvdelen av populasjonen i avl. I.o.m at dachsen består av så mye mer enn en rygg, kunne vi f.eks. konsentrere oss om den 70%-75% andelen av hundene med færrest skiveforkalkninger i ryggen. Hadde vi satt i gang et landsomfattende avlsprogram hvor vi utelukker de 25%-30% med flest slike forkalkninger, så vil dette allerede etter et par generasjoner, kunne gi landet en sterkere og sunnere Dachshund rase. Da ville vi ligge tett opp til danskenes tiltak i forhold til problematikken.
Danskene er allerede i gang med (etter mitt syn) et fornuftig og nøkternt program i forhold til ryggproblemene. Svenskene har også vært aktive og satt igang et alternativt opplegg. Jeg ser ingen grunn til at vi her i Norge skal sitte på gjerdet og vente på hva våre naboland får ut av dette. Dette gjelder våre hunder. Jeg kunne tenkt meg, som også andre har foreslått, at vi følger i danskenes fotspor.
Jeg er overbevist om at de aller fleste av oss oppdrettere gjør så godt de kan på hvert sitt vis. I forhold til disse utfordringene er vi avhengig av å stå sammen og hjelpe hverandre.
Så gjenstår spørsmålene:
Er vi norske oppdrettere nå blitt ”modne” til å ta fatt i problemet, og røntge våre hunder som skal brukes i avl?
Er vi norske oppdrettere villige til å gå sammen om avlstiltak med et felles mål for øye, - å skaffe neste generasjon dachshunder et bedre "ryggliv" ?
- Hva kan vi oppdrettere gjøre?
RYGGPROBLEMATIKK HOS DACHSHUNDEN
Copyright Signe Aarskog, Potefaret kennel, http://potefaret.piczo.com, 2008 -Revidert i 2010
En takk til veterinær og forsker Vibeke Frøkjær Jensen og Øyvind Stigen, som har korrekturlest” henholdsvis den første og denne reviderte utgaven.
Artikkelens innhold:
* Litt om sammenhengen mellom Dvergveksten, skiveforkalkninger og prolaps, samt om arvbarhet.
* Hvordan ser du at hunden har fått prolaps?
* Hva kan du som Dachshund eier gjøre for å forebygge at din hund skal få problemer?
* Hva kan du gjøre hvis hunden har fått prolaps?
* Hva kan vi oppdrettere gjøre?
LITT OM SAMMENHENGEN MELLOM DVERGVEKSTEN, SKIVEFORKALKNINER OG PROLAPS, SAMT OM ARVBARHET
Dachs’en har en arvelig medfødt skjelettsykdom som kalles Chondrodystrofisk dvergvekst. Denne dvergveksten er årsaken til at den ser ut som den gjør, med korte ben på en normalt lang kropp. Denne dvergveksten ser ut til å disponere for en typen skiveprolaps som kalles type 1 prolaps (se nedenfor). Dachsen viser også en større risiko for denne prolapsformen enn andre Chondrodystrofiske raser. (Olav Nørgaard, 1997)
Ryggens mellomvirvelskiver består av en bløt kjerne omkranset av en struktur som blir kalt «den fibrøse ringen». Når den myke massen i skiven forkalkes, øker trykket på den fibrøse ringen rundt. Den fibrøse ringen vil ved type 1 prolaps, sprekke i øverste delen slik at masse siver inn i ryggmargskanalen som ligger over. Prolapset er da et faktum. Øyvind Stigen skriver i Hund, avl og helse (1991) at denne prolaps formen beregnes til å opptre hos 19% av dachshundene. Det betyr at ca 1 av 5 hunder må regne med å få et slikt, større eller mindre, prolaps i løpet av livet. En god del av disse prolapsene blir antakelig aldri oppdaget av eier.
Sammenhengen mellom degenererede/forkalkede skiver i ryggen og prolaps har vært kjent helt siden 1952-53 (Hansen og Hoerlein).
* -Dyrlege Olav Nørgaard gjorde en undersøkelse på midten av 90 tallet som viser en meget høy grad av heritabilitet i forhold til skiveprolaps på korthåret dachshund. (”Hunden” 1997)
* -Vibeke Frøkjær Jensen (2000) har gjort studier som viser at det også er en meget høy grad av arvelighet i forhold til funn av skiveforkalkninger hos Dachshund ved 2 års alder.
* -Sarah Beck (2006 ) har videre gjennomført et oppfølgende studie på hundene i Vibeke Frøkjærs prosjekt. I dette studiet bekreftes sammenhengen mellom skiveforkalkninger/ degenerering i rygg hos dachsen ved 2 års alderen og prolaps som oppstår senere i livet. Hunder med mange forkalkninger viser seg å være atskillig mer utsatt for prolaps enn hunder med få eller ingen.
Dette betyr at det er forkalkningene i ryggen vi bør fokusere på. Her vet vi at foreldre med mange skiveforkalkninger, statistisk sett, vil gi sitt avkom flere forkalkninger enn avkom etter foreldre med få eller ingen. Det betyr at vi også har en retningsviser i forhold til hva vi faktisk kan gjøre for å redusere antallet prolapser i framtiden.
Hvor utbredt er skiveforkalkninger i Dachshund populasjonen pr. dag?
Rundt 80% av de Danske Dachshundene har skiveforkalkinger i ryggen. Hvor mange forkalkninger den enkelte hund har er svært varierende. ( Se Dansk Gravhundeklubs liste på nett). Øyvind Stigens prosjekt kan tyde på at prosentandelen ligger noe lavere her i Norge.
HVORDAN SER DU AT HUNDEN HAR FÅTT PROLAPS?
Denne typen prolaps som er beskrevet ovenfor, rammer hunden over kort tid. Det vil si timer eller få dager. Symptomene er altså akutte. Symptomene kan variere fra lettere ryggsmerter og ustøhet til fullstendig lammelse (Øyvind Stigen)
Ved prolaps i nakkeområdet, bruker hunden å få sterke nakkesmerter, bevege seg med stiv gange, senket hode og vil helst ikke røre nakken. Ved prolaps i overgangen bryst/lend, vil hunden som regel krumme ryggen. Den vil ikke hoppe eller springe, og den reagerer gjerne med smerte ved berøring av rygg (Ole Frykman og Susanne Åkerblom). Ved lettere prolaps kan det hende du bare merker at hunden kvier seg for å hoppe opp i sofaen. Ved alvorligere prolaps i bryst/lend området, vil den enten bli sjanglete og ustø eller helt lam i bakparten.
HVA KAN DU SOM DACHSHUND EIER GJØRE FOR Å FOREBYGGE AT DIN HUND SKAL FÅ PROBLEMER?
Dessverre er det ikke så mye vi kan gjøre for å forebygge prolaps hos de hundene som allerede har mange forkalkede skiver.
Men unngå i alle fall overvekt og sørg for jevn, sunn og riktig mosjon!
Det har vært en del snakk om dachsen bør få gå i trapper. I forhold til dette er det gjort studier som tyder på at moderat frigåing i trapper hos de fleste Dachshunder, virker forebyggende i forhold til prolaps. Men for de hundene som har sterke forkalkninger er det en risiko (Back talk, 2001).
Når den bløte massen inne i skiven forkalkes øker, som skrevet overfor, trykket på den fibrøse ringen rundt. I tillegg vil ringen bli ”sprøere” med årene. Dette tilsier at uvørn mosjon som gir «støt» på mellomvirvelskiven vil kunne framskynde eller forsterke et prolaps.
Hvis du ryggrøntger din hund mellom 2 og 3 1/2 års alder, så vil du vite litt mer om risikoen for din hund. Du vil da også til en viss grad, kunne ta hensyn til dette når du tilrettelegger mosjon for hunden. Gå inn på Dachshundklubbens nettside. Der finner du liste over veterinærer og klinikker som ryggrøntger etter Stigens anvisninger. Røntger du din hund, vil du også være til hjelp for oppdrettere som arbeider mot redusert risiko for prolaps i framtiden.
HVA BØR DU GJØRE HVIS HUNDEN HAR FÅTT PROLAPS?
Du må først og fremst kontakte dyrlegen og holde hunden i ro til dyrlegen sier noe annet. Behandlingen ved skiveprolaps er medisinsk eller kirurgisk. (Øyvind Stigen)
Det blir også anbefalt strengt burleie i 14 dagers tid for å forebygge at mer masse skal sive ut og forverre tilstanden. Det kan i så fall føre til store skader på nervene som løper gjennom ryggmargen.
Etter burleieperioden skal hunden trenes forsiktig opp igjen.
HVA KAN VI OPPDRETTERE GJØRE?
Vi vet nå at problemene er arvelig og at vi etter all sannsynlighet, kan begrense disse helseproblemene ved forholdsvis enkle avlstiltak.
Hva gjør vi så videre?
De mest ivrige vil kanskje foreslå at vi, bare avler på de 20 % av hundene som ikke har forkalkninger i ryggen - eller en noe høyere prosentandel, som det ser ut til at vi har i Norge. De som driver med avl vet at dette ikke er noen god løsning. Da vil avls populasjonen bli såpass begrenset at hundene blir i for nær slekt med hverandre. I slike situasjoner oppstår det lett nye store problemer. Det gjelder å ”holde tunga beint i munnen”. Astrid Indrebø skriver i bl.a (Genetik, avl og oppdrett) at en bør bruke den beste halvdelen av populasjonen i avl. I.o.m at dachsen består av mye mer enn rygg, kunne vi f.eks. konsentrere oss om den 70-75% andelen av hundene med færrest skiveforkalkninger. Hadde vi satt i gang et landsomfattende avlsprogram hvor vi utelukker de 25-30% med flest slike forkalkninger, så vil dette allerede etter få generasjoner, kunne gi landet en sterkere og sunnere Dachshund rase. Da ville vi ligge tett opp til danskenes tiltak i forhold til problematikken.
Jeg for min del ser ingen grunn til at vi her i Norge skal sitte på gjerdet og vente på hva vårt naboland får ut av sitt avlsprogram. Dette gjelder våre hunder! Jo før vi handler, dess tidligere vil vi kunne høste resultater.
Det er min overbevisning at de aller fleste oppdretterne gjør så godt de kan på hvert sitt vis. I forhold til dette problemet, må vi dra lasset sammen hvis vi skal redusere hyppigheten av prolaps i framtida.
SÅ GJENSTÅR DA SPØRSMÅLENE:
-Er vi norske Dachs oppdrettere modne for å ta fatt i problemet, og røntge våre hunder som skal brukes i avl?
-Er vi klare for å støtte opp om avlstiltak med et felles mål for øye: -å skaffe neste generasjoner dachshunder et bedre "ryggliv" ?
Til slutt et lite utdrag fra Vibeke Frøkjær Jensen's svar til et læserbrev "Gravhunden" Januar 2003):
-Vi VED, at forkalkninger er et fuldstændigt sikkert tegn på, at disken er meget nedbrudt, og at der dermed er stor risiko for udvikling af diskprolaps.
-Vi VED, at der kan forekomme diskprolaps, uden at hunden bliver lammet - og at mange diskusprolapser
derfor bliver overset (f.eks. hvis prolapsen sidder i de aller bagerste lændehvivler).
-Vi VED, at risikoen, for at hunden bliver lammet, er meget stor, hvis prolapsen sker i området mellem
tiende brysthvirvel og fjerde lændehvirvel.
-Vi VED, at jo flere disk, der er nedbrudt, og jo mere nedbrudt den enkelte disk er, desto større er
risikoen for diskprolaps
-Vi VED at antallet af forkalkninger er arveligt..."
Kilder:
-Genetik, avl og oppdrett,
red. Astrid Indrebø, Norsk kennel Klub, 1999
-Hund, Avl og helse,
Smådyrpraktiserende veterinærers forening, Terje Fjell, Øyvind Stigen, 1991.
-Diskusprolaps hos gravhunde, DKK’s medlemsblad ”Hunden” nr 5/1997, Olav Nørgaard og Helle Friis Proschowsky.
- Back talk, European and American studies of intervertebral disc disease, DCA Newsletter, December, 2001
-Diskdegeneration och Diskbråck. Av Vet.Ole Frykman och Vet.Susanne Åkerblom, www.taxklubben.org
-"Gravhunden" Januar 2003, Vibeke Frøkjær Jensen's svar til Hanne V. Frederiksen's læserbrev
-"Gravhunden" 6-2006, Gitte Mølkjær jensen, Endnu et skridt fremad. Nyt dyrlægespeciale bekræfter Vibeke Frøkjær Jensens resultater og dermed også grundlaget for Dansk Gravhundeklubs Rygprogram.
-Disk-degenerasjon hos gravhund. Et klinisk. Radiologisk follow-up studie,
Sarah Beck, 2006, Forlag: Den Kgl. Veterinær- og Landbohøjskole, Institut for Mindre Husdyrs Sygdomme, Røntgen, Veterinært speciale 27 ECTS points
-Hansen H. J., 1952: A pathological-anatomical study on disc degeneration in the dog.
-Hoerlein B. F. 1953: intervertebral disc protrusion in the dog. I: Incidence and pathologic lesions.)
En takk til veterinær og forsker Vibeke Frøkjær Jensen og Øyvind Stigen, som har korrekturlest” henholdsvis den første og denne reviderte utgaven.
Artikkelens innhold:
* Litt om sammenhengen mellom Dvergveksten, skiveforkalkninger og prolaps, samt om arvbarhet.
* Hvordan ser du at hunden har fått prolaps?
* Hva kan du som Dachshund eier gjøre for å forebygge at din hund skal få problemer?
* Hva kan du gjøre hvis hunden har fått prolaps?
* Hva kan vi oppdrettere gjøre?
LITT OM SAMMENHENGEN MELLOM DVERGVEKSTEN, SKIVEFORKALKNINER OG PROLAPS, SAMT OM ARVBARHET
Dachs’en har en arvelig medfødt skjelettsykdom som kalles Chondrodystrofisk dvergvekst. Denne dvergveksten er årsaken til at den ser ut som den gjør, med korte ben på en normalt lang kropp. Denne dvergveksten ser ut til å disponere for en typen skiveprolaps som kalles type 1 prolaps (se nedenfor). Dachsen viser også en større risiko for denne prolapsformen enn andre Chondrodystrofiske raser. (Olav Nørgaard, 1997)
Ryggens mellomvirvelskiver består av en bløt kjerne omkranset av en struktur som blir kalt «den fibrøse ringen». Når den myke massen i skiven forkalkes, øker trykket på den fibrøse ringen rundt. Den fibrøse ringen vil ved type 1 prolaps, sprekke i øverste delen slik at masse siver inn i ryggmargskanalen som ligger over. Prolapset er da et faktum. Øyvind Stigen skriver i Hund, avl og helse (1991) at denne prolaps formen beregnes til å opptre hos 19% av dachshundene. Det betyr at ca 1 av 5 hunder må regne med å få et slikt, større eller mindre, prolaps i løpet av livet. En god del av disse prolapsene blir antakelig aldri oppdaget av eier.
Sammenhengen mellom degenererede/forkalkede skiver i ryggen og prolaps har vært kjent helt siden 1952-53 (Hansen og Hoerlein).
* -Dyrlege Olav Nørgaard gjorde en undersøkelse på midten av 90 tallet som viser en meget høy grad av heritabilitet i forhold til skiveprolaps på korthåret dachshund. (”Hunden” 1997)
* -Vibeke Frøkjær Jensen (2000) har gjort studier som viser at det også er en meget høy grad av arvelighet i forhold til funn av skiveforkalkninger hos Dachshund ved 2 års alder.
* -Sarah Beck (2006 ) har videre gjennomført et oppfølgende studie på hundene i Vibeke Frøkjærs prosjekt. I dette studiet bekreftes sammenhengen mellom skiveforkalkninger/ degenerering i rygg hos dachsen ved 2 års alderen og prolaps som oppstår senere i livet. Hunder med mange forkalkninger viser seg å være atskillig mer utsatt for prolaps enn hunder med få eller ingen.
Dette betyr at det er forkalkningene i ryggen vi bør fokusere på. Her vet vi at foreldre med mange skiveforkalkninger, statistisk sett, vil gi sitt avkom flere forkalkninger enn avkom etter foreldre med få eller ingen. Det betyr at vi også har en retningsviser i forhold til hva vi faktisk kan gjøre for å redusere antallet prolapser i framtiden.
Hvor utbredt er skiveforkalkninger i Dachshund populasjonen pr. dag?
Rundt 80% av de Danske Dachshundene har skiveforkalkinger i ryggen. Hvor mange forkalkninger den enkelte hund har er svært varierende. ( Se Dansk Gravhundeklubs liste på nett). Øyvind Stigens prosjekt kan tyde på at prosentandelen ligger noe lavere her i Norge.
HVORDAN SER DU AT HUNDEN HAR FÅTT PROLAPS?
Denne typen prolaps som er beskrevet ovenfor, rammer hunden over kort tid. Det vil si timer eller få dager. Symptomene er altså akutte. Symptomene kan variere fra lettere ryggsmerter og ustøhet til fullstendig lammelse (Øyvind Stigen)
Ved prolaps i nakkeområdet, bruker hunden å få sterke nakkesmerter, bevege seg med stiv gange, senket hode og vil helst ikke røre nakken. Ved prolaps i overgangen bryst/lend, vil hunden som regel krumme ryggen. Den vil ikke hoppe eller springe, og den reagerer gjerne med smerte ved berøring av rygg (Ole Frykman og Susanne Åkerblom). Ved lettere prolaps kan det hende du bare merker at hunden kvier seg for å hoppe opp i sofaen. Ved alvorligere prolaps i bryst/lend området, vil den enten bli sjanglete og ustø eller helt lam i bakparten.
HVA KAN DU SOM DACHSHUND EIER GJØRE FOR Å FOREBYGGE AT DIN HUND SKAL FÅ PROBLEMER?
Dessverre er det ikke så mye vi kan gjøre for å forebygge prolaps hos de hundene som allerede har mange forkalkede skiver.
Men unngå i alle fall overvekt og sørg for jevn, sunn og riktig mosjon!
Det har vært en del snakk om dachsen bør få gå i trapper. I forhold til dette er det gjort studier som tyder på at moderat frigåing i trapper hos de fleste Dachshunder, virker forebyggende i forhold til prolaps. Men for de hundene som har sterke forkalkninger er det en risiko (Back talk, 2001).
Når den bløte massen inne i skiven forkalkes øker, som skrevet overfor, trykket på den fibrøse ringen rundt. I tillegg vil ringen bli ”sprøere” med årene. Dette tilsier at uvørn mosjon som gir «støt» på mellomvirvelskiven vil kunne framskynde eller forsterke et prolaps.
Hvis du ryggrøntger din hund mellom 2 og 3 1/2 års alder, så vil du vite litt mer om risikoen for din hund. Du vil da også til en viss grad, kunne ta hensyn til dette når du tilrettelegger mosjon for hunden. Gå inn på Dachshundklubbens nettside. Der finner du liste over veterinærer og klinikker som ryggrøntger etter Stigens anvisninger. Røntger du din hund, vil du også være til hjelp for oppdrettere som arbeider mot redusert risiko for prolaps i framtiden.
HVA BØR DU GJØRE HVIS HUNDEN HAR FÅTT PROLAPS?
Du må først og fremst kontakte dyrlegen og holde hunden i ro til dyrlegen sier noe annet. Behandlingen ved skiveprolaps er medisinsk eller kirurgisk. (Øyvind Stigen)
Det blir også anbefalt strengt burleie i 14 dagers tid for å forebygge at mer masse skal sive ut og forverre tilstanden. Det kan i så fall føre til store skader på nervene som løper gjennom ryggmargen.
Etter burleieperioden skal hunden trenes forsiktig opp igjen.
HVA KAN VI OPPDRETTERE GJØRE?
Vi vet nå at problemene er arvelig og at vi etter all sannsynlighet, kan begrense disse helseproblemene ved forholdsvis enkle avlstiltak.
Hva gjør vi så videre?
De mest ivrige vil kanskje foreslå at vi, bare avler på de 20 % av hundene som ikke har forkalkninger i ryggen - eller en noe høyere prosentandel, som det ser ut til at vi har i Norge. De som driver med avl vet at dette ikke er noen god løsning. Da vil avls populasjonen bli såpass begrenset at hundene blir i for nær slekt med hverandre. I slike situasjoner oppstår det lett nye store problemer. Det gjelder å ”holde tunga beint i munnen”. Astrid Indrebø skriver i bl.a (Genetik, avl og oppdrett) at en bør bruke den beste halvdelen av populasjonen i avl. I.o.m at dachsen består av mye mer enn rygg, kunne vi f.eks. konsentrere oss om den 70-75% andelen av hundene med færrest skiveforkalkninger. Hadde vi satt i gang et landsomfattende avlsprogram hvor vi utelukker de 25-30% med flest slike forkalkninger, så vil dette allerede etter få generasjoner, kunne gi landet en sterkere og sunnere Dachshund rase. Da ville vi ligge tett opp til danskenes tiltak i forhold til problematikken.
Jeg for min del ser ingen grunn til at vi her i Norge skal sitte på gjerdet og vente på hva vårt naboland får ut av sitt avlsprogram. Dette gjelder våre hunder! Jo før vi handler, dess tidligere vil vi kunne høste resultater.
Det er min overbevisning at de aller fleste oppdretterne gjør så godt de kan på hvert sitt vis. I forhold til dette problemet, må vi dra lasset sammen hvis vi skal redusere hyppigheten av prolaps i framtida.
SÅ GJENSTÅR DA SPØRSMÅLENE:
-Er vi norske Dachs oppdrettere modne for å ta fatt i problemet, og røntge våre hunder som skal brukes i avl?
-Er vi klare for å støtte opp om avlstiltak med et felles mål for øye: -å skaffe neste generasjoner dachshunder et bedre "ryggliv" ?
Til slutt et lite utdrag fra Vibeke Frøkjær Jensen's svar til et læserbrev "Gravhunden" Januar 2003):
-Vi VED, at forkalkninger er et fuldstændigt sikkert tegn på, at disken er meget nedbrudt, og at der dermed er stor risiko for udvikling af diskprolaps.
-Vi VED, at der kan forekomme diskprolaps, uden at hunden bliver lammet - og at mange diskusprolapser
derfor bliver overset (f.eks. hvis prolapsen sidder i de aller bagerste lændehvivler).
-Vi VED, at risikoen, for at hunden bliver lammet, er meget stor, hvis prolapsen sker i området mellem
tiende brysthvirvel og fjerde lændehvirvel.
-Vi VED, at jo flere disk, der er nedbrudt, og jo mere nedbrudt den enkelte disk er, desto større er
risikoen for diskprolaps
-Vi VED at antallet af forkalkninger er arveligt..."
Kilder:
-Genetik, avl og oppdrett,
red. Astrid Indrebø, Norsk kennel Klub, 1999
-Hund, Avl og helse,
Smådyrpraktiserende veterinærers forening, Terje Fjell, Øyvind Stigen, 1991.
-Diskusprolaps hos gravhunde, DKK’s medlemsblad ”Hunden” nr 5/1997, Olav Nørgaard og Helle Friis Proschowsky.
- Back talk, European and American studies of intervertebral disc disease, DCA Newsletter, December, 2001
-Diskdegeneration och Diskbråck. Av Vet.Ole Frykman och Vet.Susanne Åkerblom, www.taxklubben.org
-"Gravhunden" Januar 2003, Vibeke Frøkjær Jensen's svar til Hanne V. Frederiksen's læserbrev
-"Gravhunden" 6-2006, Gitte Mølkjær jensen, Endnu et skridt fremad. Nyt dyrlægespeciale bekræfter Vibeke Frøkjær Jensens resultater og dermed også grundlaget for Dansk Gravhundeklubs Rygprogram.
-Disk-degenerasjon hos gravhund. Et klinisk. Radiologisk follow-up studie,
Sarah Beck, 2006, Forlag: Den Kgl. Veterinær- og Landbohøjskole, Institut for Mindre Husdyrs Sygdomme, Røntgen, Veterinært speciale 27 ECTS points
-Hansen H. J., 1952: A pathological-anatomical study on disc degeneration in the dog.
-Hoerlein B. F. 1953: intervertebral disc protrusion in the dog. I: Incidence and pathologic lesions.)
Litt om sammenhengen mellom Dvergveksten, skiveforkalkninger og prolaps,
samt om arvbarhet.
Hvordan ser du at hunden har fått prolaps?
Hva kan du som Dachshund eier gjøre for å forebygge at din hund skal få problemer?
Hva kan du gjøre hvis hunden har fått prolaps?
Hva kan vi oppdrettere gjøre?
samt om arvbarhet.
Hvordan ser du at hunden har fått prolaps?
Hva kan du som Dachshund eier gjøre for å forebygge at din hund skal få problemer?
Hva kan du gjøre hvis hunden har fått prolaps?
Hva kan vi oppdrettere gjøre?
Les mer om Skiveprolaps (Diskusprolaps)
.
Uten bilder
RYGGPROBLEMATIKK HOS DACHSHUNDEN
Copyright Signe Aarskog, Potefaret kennel, http://potefaret.piczo.com, 2008 -Revidert i 2010
En takk til veterinær og forsker Vibeke Frøkjær Jensen og Øyvind Stigen, som har korrekturlest” henholdsvis den første og denne reviderte utgaven.
Artikkelens innhold:
* Litt om sammenhengen mellom Dvergveksten, skiveforkalkninger og prolaps, samt om arvbarhet.
* Hvordan ser du at hunden har fått prolaps?
* Hva kan du som Dachshund eier gjøre for å forebygge at din hund skal få problemer?
* Hva kan du gjøre hvis hunden har fått prolaps?
* Hva kan vi oppdrettere gjøre?
LITT OM SAMMENHENGEN MELLOM DVERGVEKSTEN, SKIVEFORKALKNINER OG PROLAPS, SAMT OM ARVBARHET
Dachs’en har en arvelig medfødt skjelettsykdom som kalles Chondrodystrofisk dvergvekst. Denne dvergveksten er årsaken til at den ser ut som den gjør, med korte ben på en normalt lang kropp. Denne dvergveksten ser ut til å disponere for en typen skiveprolaps som kalles type 1 prolaps (se nedenfor). Dachsen viser også en større risiko for denne prolapsformen enn andre Chondrodystrofiske raser. (Olav Nørgaard, 1997)
Ryggens mellomvirvelskiver består av en bløt kjerne omkranset av en struktur som blir kalt «den fibrøse ringen». Når den myke massen i skiven forkalkes, øker trykket på den fibrøse ringen rundt. Den fibrøse ringen vil ved type 1 prolaps, sprekke i øverste delen slik at masse siver inn i ryggmargskanalen som ligger over. Prolapset er da et faktum. Øyvind Stigen skriver i Hund, avl og helse (1991) at denne prolaps formen beregnes til å opptre hos 19% av dachshundene. Det betyr at ca 1 av 5 hunder må regne med å få et slikt, større eller mindre, prolaps i løpet av livet. En god del av disse prolapsene blir antakelig aldri oppdaget av eier.
Sammenhengen mellom degenererede/forkalkede skiver i ryggen og prolaps har vært kjent helt siden 1952-53 (Hansen og Hoerlein).
* -Dyrlege Olav Nørgaard gjorde en undersøkelse på midten av 90 tallet som viser en meget høy grad av heritabilitet i forhold til skiveprolaps på korthåret dachshund. (”Hunden” 1997)
* -Vibeke Frøkjær Jensen (2000) har gjort studier som viser at det også er en meget høy grad av arvelighet i forhold til funn av skiveforkalkninger hos Dachshund ved 2 års alder.
* -Sarah Beck (2006 ) har videre gjennomført et oppfølgende studie på hundene i Vibeke Frøkjærs prosjekt. I dette studiet bekreftes sammenhengen mellom skiveforkalkninger/ degenerering i rygg hos dachsen ved 2 års alderen og prolaps som oppstår senere i livet. Hunder med mange forkalkninger viser seg å være atskillig mer utsatt for prolaps enn hunder med få eller ingen.
Dette betyr at det er forkalkningene i ryggen vi bør fokusere på. Her vet vi at foreldre med mange skiveforkalkninger, statistisk sett, vil gi sitt avkom flere forkalkninger enn avkom etter foreldre med få eller ingen. Det betyr at vi også har en retningsviser i forhold til hva vi faktisk kan gjøre for å redusere antallet prolapser i framtiden.
Hvor utbredt er skiveforkalkninger i Dachshund populasjonen pr. dag?
Rundt 80% av de Danske Dachshundene har skiveforkalkinger i ryggen. Hvor mange forkalkninger den enkelte hund har er svært varierende. ( Se Dansk Gravhundeklubs liste på nett). Øyvind Stigens prosjekt kan tyde på at prosentandelen ligger noe lavere her i Norge.
HVORDAN SER DU AT HUNDEN HAR FÅTT PROLAPS?
Denne typen prolaps som er beskrevet ovenfor, rammer hunden over kort tid. Det vil si timer eller få dager. Symptomene er altså akutte. Symptomene kan variere fra lettere ryggsmerter og ustøhet til fullstendig lammelse (Øyvind Stigen)
Ved prolaps i nakkeområdet, bruker hunden å få sterke nakkesmerter, bevege seg med stiv gange, senket hode og vil helst ikke røre nakken. Ved prolaps i overgangen bryst/lend, vil hunden som regel krumme ryggen. Den vil ikke hoppe eller springe, og den reagerer gjerne med smerte ved berøring av rygg (Ole Frykman og Susanne Åkerblom). Ved lettere prolaps kan det hende du bare merker at hunden kvier seg for å hoppe opp i sofaen. Ved alvorligere prolaps i bryst/lend området, vil den enten bli sjanglete og ustø eller helt lam i bakparten.
HVA KAN DU SOM DACHSHUND EIER GJØRE FOR Å FOREBYGGE AT DIN HUND SKAL FÅ PROBLEMER?
Dessverre er det ikke så mye vi kan gjøre for å forebygge prolaps hos de hundene som allerede har mange forkalkede skiver.
Men unngå i alle fall overvekt og sørg for jevn, sunn og riktig mosjon!
Det har vært en del snakk om dachsen bør få gå i trapper. I forhold til dette er det gjort studier som tyder på at moderat frigåing i trapper hos de fleste Dachshunder, virker forebyggende i forhold til prolaps. Men for de hundene som har sterke forkalkninger er det en risiko (Back talk, 2001).
Når den bløte massen inne i skiven forkalkes øker, som skrevet overfor, trykket på den fibrøse ringen rundt. I tillegg vil ringen bli ”sprøere” med årene. Dette tilsier at uvørn mosjon som gir «støt» på mellomvirvelskiven vil kunne framskynde eller forsterke et prolaps.
Hvis du ryggrøntger din hund mellom 2 og 3 1/2 års alder, så vil du vite litt mer om risikoen for din hund. Du vil da også til en viss grad, kunne ta hensyn til dette når du tilrettelegger mosjon for hunden. Gå inn på Dachshundklubbens nettside. Der finner du liste over veterinærer og klinikker som ryggrøntger etter Stigens anvisninger. Røntger du din hund, vil du også være til hjelp for oppdrettere som arbeider mot redusert risiko for prolaps i framtiden.
HVA BØR DU GJØRE HVIS HUNDEN HAR FÅTT PROLAPS?
Du må først og fremst kontakte dyrlegen og holde hunden i ro til dyrlegen sier noe annet. Behandlingen ved skiveprolaps er medisinsk eller kirurgisk. (Øyvind Stigen)
Det blir også anbefalt strengt burleie i 14 dagers tid for å forebygge at mer masse skal sive ut og forverre tilstanden. Det kan i så fall føre til store skader på nervene som løper gjennom ryggmargen.
Etter burleieperioden skal hunden trenes forsiktig opp igjen.
HVA KAN VI OPPDRETTERE GJØRE?
Vi vet nå at problemene er arvelig og at vi etter all sannsynlighet, kan begrense disse helseproblemene ved forholdsvis enkle avlstiltak.
Hva gjør vi så videre?
De mest ivrige vil kanskje foreslå at vi, bare avler på de 20 % av hundene som ikke har forkalkninger i ryggen - eller en noe høyere prosentandel, som det ser ut til at vi har i Norge. De som driver med avl vet at dette ikke er noen god løsning. Da vil avls populasjonen bli såpass begrenset at hundene blir i for nær slekt med hverandre. I slike situasjoner oppstår det lett nye store problemer. Det gjelder å ”holde tunga beint i munnen”. Astrid Indrebø skriver i bl.a (Genetik, avl og oppdrett) at en bør bruke den beste halvdelen av populasjonen i avl. I.o.m at dachsen består av mye mer enn rygg, kunne vi f.eks. konsentrere oss om den 70-75% andelen av hundene med færrest skiveforkalkninger. Hadde vi satt i gang et landsomfattende avlsprogram hvor vi utelukker de 25-30% med flest slike forkalkninger, så vil dette allerede etter få generasjoner, kunne gi landet en sterkere og sunnere Dachshund rase. Da ville vi ligge tett opp til danskenes tiltak i forhold til problematikken.
Jeg for min del ser ingen grunn til at vi her i Norge skal sitte på gjerdet og vente på hva vårt naboland får ut av sitt avlsprogram. Dette gjelder våre hunder! Jo før vi handler, dess tidligere vil vi kunne høste resultater.
Det er min overbevisning at de aller fleste oppdretterne gjør så godt de kan på hvert sitt vis. I forhold til dette problemet, må vi dra lasset sammen hvis vi skal redusere hyppigheten av prolaps i framtida.
Så gjenstår da spørsmålene:
-Er vi norske Dachs oppdrettere modne for å ta fatt i problemet, og røntge våre hunder som skal brukes i avl?
-Er vi klare for å støtte opp om avlstiltak med et felles mål for øye: -å skaffe neste generasjoner dachshunder et bedre "ryggliv" ?
Til slutt et lite utdrag fra Vibeke Frøkjær Jensen's svar til et læserbrev "Gravhunden" Januar 2003):
-Vi VED, at forkalkninger er et fuldstændigt sikkert tegn på, at disken er meget nedbrudt, og at der dermed er stor risiko for udvikling af diskprolaps.
-Vi VED, at der kan forekomme diskprolaps, uden at hunden bliver lammet - og at mange diskusprolapser
derfor bliver overset (f.eks. hvis prolapsen sidder i de aller bagerste lændehvivler).
-Vi VED, at risikoen, for at hunden bliver lammet, er meget stor, hvis prolapsen sker i området mellem
tiende brysthvirvel og fjerde lændehvirvel.
-Vi VED, at jo flere disk, der er nedbrudt, og jo mere nedbrudt den enkelte disk er, desto større er
risikoen for diskprolaps
-Vi VED at antallet af forkalkninger er arveligt..."
Kilder:
-Genetik, avl og oppdrett,
red. Astrid Indrebø, Norsk kennel Klub, 1999
-Hund, Avl og helse,
Smådyrpraktiserende veterinærers forening, Terje Fjell, Øyvind Stigen, 1991.
-Diskusprolaps hos gravhunde, DKK’s medlemsblad ”Hunden” nr 5/1997, Olav Nørgaard og Helle Friis Proschowsky.
- Back talk, European and American studies of intervertebral disc disease, DCA Newsletter, December, 2001
-Diskdegeneration och Diskbråck. Av Vet.Ole Frykman och Vet.Susanne Åkerblom, www.taxklubben.org
-"Gravhunden" Januar 2003, Vibeke Frøkjær Jensen's svar til Hanne V. Frederiksen's læserbrev
-"Gravhunden" 6-2006, Gitte Mølkjær jensen, Endnu et skridt fremad. Nyt dyrlægespeciale bekræfter Vibeke Frøkjær Jensens resultater og dermed også grundlaget for Dansk Gravhundeklubs Rygprogram.
-Disk-degenerasjon hos gravhund. Et klinisk. Radiologisk follow-up studie,
Sarah Beck, 2006, Forlag: Den Kgl. Veterinær- og Landbohøjskole, Institut for Mindre Husdyrs Sygdomme, Røntgen, Veterinært speciale 27 ECTS points
-Hansen H. J., 1952: A pathological-anatomical study on disc degeneration in the dog.
-Hoerlein B. F. 1953: intervertebral disc protrusion in the dog. I: Incidence and pathologic lesions.)
En takk til veterinær og forsker Vibeke Frøkjær Jensen og Øyvind Stigen, som har korrekturlest” henholdsvis den første og denne reviderte utgaven.
Artikkelens innhold:
* Litt om sammenhengen mellom Dvergveksten, skiveforkalkninger og prolaps, samt om arvbarhet.
* Hvordan ser du at hunden har fått prolaps?
* Hva kan du som Dachshund eier gjøre for å forebygge at din hund skal få problemer?
* Hva kan du gjøre hvis hunden har fått prolaps?
* Hva kan vi oppdrettere gjøre?
LITT OM SAMMENHENGEN MELLOM DVERGVEKSTEN, SKIVEFORKALKNINER OG PROLAPS, SAMT OM ARVBARHET
Dachs’en har en arvelig medfødt skjelettsykdom som kalles Chondrodystrofisk dvergvekst. Denne dvergveksten er årsaken til at den ser ut som den gjør, med korte ben på en normalt lang kropp. Denne dvergveksten ser ut til å disponere for en typen skiveprolaps som kalles type 1 prolaps (se nedenfor). Dachsen viser også en større risiko for denne prolapsformen enn andre Chondrodystrofiske raser. (Olav Nørgaard, 1997)
Ryggens mellomvirvelskiver består av en bløt kjerne omkranset av en struktur som blir kalt «den fibrøse ringen». Når den myke massen i skiven forkalkes, øker trykket på den fibrøse ringen rundt. Den fibrøse ringen vil ved type 1 prolaps, sprekke i øverste delen slik at masse siver inn i ryggmargskanalen som ligger over. Prolapset er da et faktum. Øyvind Stigen skriver i Hund, avl og helse (1991) at denne prolaps formen beregnes til å opptre hos 19% av dachshundene. Det betyr at ca 1 av 5 hunder må regne med å få et slikt, større eller mindre, prolaps i løpet av livet. En god del av disse prolapsene blir antakelig aldri oppdaget av eier.
Sammenhengen mellom degenererede/forkalkede skiver i ryggen og prolaps har vært kjent helt siden 1952-53 (Hansen og Hoerlein).
* -Dyrlege Olav Nørgaard gjorde en undersøkelse på midten av 90 tallet som viser en meget høy grad av heritabilitet i forhold til skiveprolaps på korthåret dachshund. (”Hunden” 1997)
* -Vibeke Frøkjær Jensen (2000) har gjort studier som viser at det også er en meget høy grad av arvelighet i forhold til funn av skiveforkalkninger hos Dachshund ved 2 års alder.
* -Sarah Beck (2006 ) har videre gjennomført et oppfølgende studie på hundene i Vibeke Frøkjærs prosjekt. I dette studiet bekreftes sammenhengen mellom skiveforkalkninger/ degenerering i rygg hos dachsen ved 2 års alderen og prolaps som oppstår senere i livet. Hunder med mange forkalkninger viser seg å være atskillig mer utsatt for prolaps enn hunder med få eller ingen.
Dette betyr at det er forkalkningene i ryggen vi bør fokusere på. Her vet vi at foreldre med mange skiveforkalkninger, statistisk sett, vil gi sitt avkom flere forkalkninger enn avkom etter foreldre med få eller ingen. Det betyr at vi også har en retningsviser i forhold til hva vi faktisk kan gjøre for å redusere antallet prolapser i framtiden.
Hvor utbredt er skiveforkalkninger i Dachshund populasjonen pr. dag?
Rundt 80% av de Danske Dachshundene har skiveforkalkinger i ryggen. Hvor mange forkalkninger den enkelte hund har er svært varierende. ( Se Dansk Gravhundeklubs liste på nett). Øyvind Stigens prosjekt kan tyde på at prosentandelen ligger noe lavere her i Norge.
HVORDAN SER DU AT HUNDEN HAR FÅTT PROLAPS?
Denne typen prolaps som er beskrevet ovenfor, rammer hunden over kort tid. Det vil si timer eller få dager. Symptomene er altså akutte. Symptomene kan variere fra lettere ryggsmerter og ustøhet til fullstendig lammelse (Øyvind Stigen)
Ved prolaps i nakkeområdet, bruker hunden å få sterke nakkesmerter, bevege seg med stiv gange, senket hode og vil helst ikke røre nakken. Ved prolaps i overgangen bryst/lend, vil hunden som regel krumme ryggen. Den vil ikke hoppe eller springe, og den reagerer gjerne med smerte ved berøring av rygg (Ole Frykman og Susanne Åkerblom). Ved lettere prolaps kan det hende du bare merker at hunden kvier seg for å hoppe opp i sofaen. Ved alvorligere prolaps i bryst/lend området, vil den enten bli sjanglete og ustø eller helt lam i bakparten.
HVA KAN DU SOM DACHSHUND EIER GJØRE FOR Å FOREBYGGE AT DIN HUND SKAL FÅ PROBLEMER?
Dessverre er det ikke så mye vi kan gjøre for å forebygge prolaps hos de hundene som allerede har mange forkalkede skiver.
Men unngå i alle fall overvekt og sørg for jevn, sunn og riktig mosjon!
Det har vært en del snakk om dachsen bør få gå i trapper. I forhold til dette er det gjort studier som tyder på at moderat frigåing i trapper hos de fleste Dachshunder, virker forebyggende i forhold til prolaps. Men for de hundene som har sterke forkalkninger er det en risiko (Back talk, 2001).
Når den bløte massen inne i skiven forkalkes øker, som skrevet overfor, trykket på den fibrøse ringen rundt. I tillegg vil ringen bli ”sprøere” med årene. Dette tilsier at uvørn mosjon som gir «støt» på mellomvirvelskiven vil kunne framskynde eller forsterke et prolaps.
Hvis du ryggrøntger din hund mellom 2 og 3 1/2 års alder, så vil du vite litt mer om risikoen for din hund. Du vil da også til en viss grad, kunne ta hensyn til dette når du tilrettelegger mosjon for hunden. Gå inn på Dachshundklubbens nettside. Der finner du liste over veterinærer og klinikker som ryggrøntger etter Stigens anvisninger. Røntger du din hund, vil du også være til hjelp for oppdrettere som arbeider mot redusert risiko for prolaps i framtiden.
HVA BØR DU GJØRE HVIS HUNDEN HAR FÅTT PROLAPS?
Du må først og fremst kontakte dyrlegen og holde hunden i ro til dyrlegen sier noe annet. Behandlingen ved skiveprolaps er medisinsk eller kirurgisk. (Øyvind Stigen)
Det blir også anbefalt strengt burleie i 14 dagers tid for å forebygge at mer masse skal sive ut og forverre tilstanden. Det kan i så fall føre til store skader på nervene som løper gjennom ryggmargen.
Etter burleieperioden skal hunden trenes forsiktig opp igjen.
HVA KAN VI OPPDRETTERE GJØRE?
Vi vet nå at problemene er arvelig og at vi etter all sannsynlighet, kan begrense disse helseproblemene ved forholdsvis enkle avlstiltak.
Hva gjør vi så videre?
De mest ivrige vil kanskje foreslå at vi, bare avler på de 20 % av hundene som ikke har forkalkninger i ryggen - eller en noe høyere prosentandel, som det ser ut til at vi har i Norge. De som driver med avl vet at dette ikke er noen god løsning. Da vil avls populasjonen bli såpass begrenset at hundene blir i for nær slekt med hverandre. I slike situasjoner oppstår det lett nye store problemer. Det gjelder å ”holde tunga beint i munnen”. Astrid Indrebø skriver i bl.a (Genetik, avl og oppdrett) at en bør bruke den beste halvdelen av populasjonen i avl. I.o.m at dachsen består av mye mer enn rygg, kunne vi f.eks. konsentrere oss om den 70-75% andelen av hundene med færrest skiveforkalkninger. Hadde vi satt i gang et landsomfattende avlsprogram hvor vi utelukker de 25-30% med flest slike forkalkninger, så vil dette allerede etter få generasjoner, kunne gi landet en sterkere og sunnere Dachshund rase. Da ville vi ligge tett opp til danskenes tiltak i forhold til problematikken.
Jeg for min del ser ingen grunn til at vi her i Norge skal sitte på gjerdet og vente på hva vårt naboland får ut av sitt avlsprogram. Dette gjelder våre hunder! Jo før vi handler, dess tidligere vil vi kunne høste resultater.
Det er min overbevisning at de aller fleste oppdretterne gjør så godt de kan på hvert sitt vis. I forhold til dette problemet, må vi dra lasset sammen hvis vi skal redusere hyppigheten av prolaps i framtida.
Så gjenstår da spørsmålene:
-Er vi norske Dachs oppdrettere modne for å ta fatt i problemet, og røntge våre hunder som skal brukes i avl?
-Er vi klare for å støtte opp om avlstiltak med et felles mål for øye: -å skaffe neste generasjoner dachshunder et bedre "ryggliv" ?
Til slutt et lite utdrag fra Vibeke Frøkjær Jensen's svar til et læserbrev "Gravhunden" Januar 2003):
-Vi VED, at forkalkninger er et fuldstændigt sikkert tegn på, at disken er meget nedbrudt, og at der dermed er stor risiko for udvikling af diskprolaps.
-Vi VED, at der kan forekomme diskprolaps, uden at hunden bliver lammet - og at mange diskusprolapser
derfor bliver overset (f.eks. hvis prolapsen sidder i de aller bagerste lændehvivler).
-Vi VED, at risikoen, for at hunden bliver lammet, er meget stor, hvis prolapsen sker i området mellem
tiende brysthvirvel og fjerde lændehvirvel.
-Vi VED, at jo flere disk, der er nedbrudt, og jo mere nedbrudt den enkelte disk er, desto større er
risikoen for diskprolaps
-Vi VED at antallet af forkalkninger er arveligt..."
Kilder:
-Genetik, avl og oppdrett,
red. Astrid Indrebø, Norsk kennel Klub, 1999
-Hund, Avl og helse,
Smådyrpraktiserende veterinærers forening, Terje Fjell, Øyvind Stigen, 1991.
-Diskusprolaps hos gravhunde, DKK’s medlemsblad ”Hunden” nr 5/1997, Olav Nørgaard og Helle Friis Proschowsky.
- Back talk, European and American studies of intervertebral disc disease, DCA Newsletter, December, 2001
-Diskdegeneration och Diskbråck. Av Vet.Ole Frykman och Vet.Susanne Åkerblom, www.taxklubben.org
-"Gravhunden" Januar 2003, Vibeke Frøkjær Jensen's svar til Hanne V. Frederiksen's læserbrev
-"Gravhunden" 6-2006, Gitte Mølkjær jensen, Endnu et skridt fremad. Nyt dyrlægespeciale bekræfter Vibeke Frøkjær Jensens resultater og dermed også grundlaget for Dansk Gravhundeklubs Rygprogram.
-Disk-degenerasjon hos gravhund. Et klinisk. Radiologisk follow-up studie,
Sarah Beck, 2006, Forlag: Den Kgl. Veterinær- og Landbohøjskole, Institut for Mindre Husdyrs Sygdomme, Røntgen, Veterinært speciale 27 ECTS points
-Hansen H. J., 1952: A pathological-anatomical study on disc degeneration in the dog.
-Hoerlein B. F. 1953: intervertebral disc protrusion in the dog. I: Incidence and pathologic lesions.)
